Business Region
Kristiansand
Meny

/ Statlig lånegaranti

Statlig lånegarantiordning for små- og mellomstore bedrifter.

Statlig lånegaranti for lån til små og mellomstore bedrifter​ 
Regjeringen har etablert en statsgaranti på 90 prosent for nye lån i markedet for små og mellomstore bedrifter som er rammet av virusutbruddet, samt å gjenopprette Statens obligasjonsfond som et tiltak rettet spesielt mot store selskaper.

Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Samlet lån til hver bedrift kan etter forslaget uansett ikke utgjøre mer enn 50 millioner kroner. Løpetiden er maksimalt tre år, og den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har tredd i kraft. I utgangspunktet gjaldt denne muligheten fram til 1. juni 2020, men Finansdepartementet har besluttet å forlenge ordningens varighet ut året, , men vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover.

Hvem er ordningen beregnet for? 
Garantiordningen kan benyttes av bedrifter med mindre enn 250 ansatte og med lavere enn 50 millioner euro i omsetning. ​
Ordningen er innrettet for bedrifter som har finansiering fra bankene og som er levedyktige på sikt. Kreditten er ment å dekke utfordringer som utelukkende har oppstått på grunn av korona-situasjonen

Hvordan søke? 
I korte trekk kan bedrifter søke om lån hos sin bank, og dersom søknaden blir innvilget vil staten garantere for 90 prosent av lånet. Lån som allerede er innvilget kan ikke overføres til ordningen. ​ 

Lånebeløp og løpetid 
Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Samlet lån til hver bedrift kan etter forslaget uansett ikke utgjøre mer enn 50 millioner kroner. Løpetiden er maksimalt tre år, og den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har tredd i kraft.

​Gjenoppretting av Statens obligasjonsfond 
De største norske bedriftene låner i stor grad penger i kredittobligasjonsmarkedet. I tiden fremover vil mange av disse selskapene ha behov for å sikre finansiering i dette markedet. Men obligasjonsmarkedets evne til å formidle kreditt har avtatt vesentlig de siste ukene. Likviditeten er lav og risikopåslagene høye. ​ 

​Statens obligasjonsfond skal benyttes for kjøp av obligasjoner i markedet. Det er ikke et statsbankliknende tiltak, men skal stimulere til at også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet. Investeringer i nye kredittobligasjonslån vil derfor skje sammen med andre investorer og på markedsmessige vilkår. 

​Det er Folketrygdfondet som vil ta stilling til hvilke obligasjonslån fondet skal investeres i, innenfor et mandat fastsatt av Finansdepartementet. ​

Det legges blant annet opp til at: 

  • En betydelig andel av obligasjonsfondets midler skal investeres i ikke-finansielle selskap, men at fondet også kan investeres i bank- og finanssektoren.
  • ​Å ramme inn hvor stor andel av fondets midler som kan være investert i obligasjoner utstedt av én enkelt utsteder​ 
  • Krav til kredittvurdering (rating)​ 
  • At en betydelig andel av obligasjonsfondet kan investeres i obligasjoner med høyere risiko (high yield) 

Les mer om lånegarantiordningen på hjemmesiden til Finans Norge.